Portrettet: Danser og koreograf Kristina Pranyte

Kristina Pranytė. Foto.

Kristina Pranytė (28) har flere ganger danset foran mer enn 20.000 mennesker og laget koreografi på The Voice i Litauen. Men hun forlot den Litauiske danseeliten til fordel for kjærligheten i Norge, hvor hun både oppdaget seg selv og et ønske om å stå på egne bein. Nå driver Kristina eget studio i Stavanger og lever av å lære andre å danse i høye hæler.

Vi treffer Kristina en lørdag ettermiddag like før jul. Det er iskaldt ute og Kristina – som kommer rett fra en dansetime – pakker seg ut av vinterkåpe og skjerf, og bestiller seg en ekstra stor pumpkin spice latte med krem.

Når skjønte du at det var danser du skulle bli?

– Det hele begynte vel da pappa kom hjem med et lambada-skjørt til meg. Da var jeg to år og kledde meg opp i skjørtet for å holde danseforestillinger for familien. Jeg får stadig høre om den gangen vi dro på besøk til tanten min, da jeg åpnet døra og erklærte at «I came here in an Opel, but when I grow up I will drive a BMW and become a dancer!»

Og danser ble du! Kan du fortelle oss om reisen dit?

– Jeg begynte på danseskole da jeg var seks år. Etter bare ett år måtte jeg slutte fordi det ble for travelt for foreldrene mine å kjøre meg. Jeg startet med dans igjen da jeg var 11, og har danset siden.

Mamma sa alltid at jeg måtte studere. Hun trodde ikke jeg kom til å bli profesjonell danser. Derfor flyttet jeg fra hjembyen min, Palanga, til Vilnius for å studere offentlig administrasjon ved universitetet der. Etter to år var jeg klar for å hoppe av, til fordel for å studere dans. Likevel ville jeg respektere familien min, som tross alt betalte for studiene mine. Etter litt research fant jeg ut at jeg kunne kombinere to studieretninger ved å fullføre det siste året på egen hånd, uten å gå i timene.

Det høres både travelt og vanskelig ut. Hvordan klarte du det?

– Ja, jeg kunne ha eksamen i ballett om morgenen og i statsvitenskap om ettermiddagen. Noen ganger hadde jeg 12 eksamener på en uke. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg klarte det, nå som jeg tenker tilbake på det, men jeg er så glad at jeg gjorde det. It’s important to do what you really want to do.

...også startet karrieren du hadde drømt om så lenge?

– Jeg begynte å danse i crewet til Donny Montell – en kjent artist i Litauen – og derfra gikk det oppover. Jeg fikk oppdrag som koreograf og som danser på konserter og ulike arrangementer. Tre ganger har jeg danset foran 20.000 mennesker på M.A.M.A. – Lithuanian Music Awards. Jeg elsket det!

Men det var også preget av stress, press og lange dager: jeg jobbet på et kontor fra morgenen av, dro videre for å undervise i en dansetime, fortsatte med å lage koreografi for cheerleaders, for så å treffe crewet på øving i 22-tiden. Jeg jobbet over 12 timer hver dag og jeg var aldri hjemme før etter midnatt. Jeg sa ja til alt.

Det var da jeg kom til Norge at jeg innså hvor mye press jeg hadde vært under – relatert til hvordan jeg så ut, hvor kul jeg var, hvilke venner jeg hadde, hvor mye jeg veide. Det gjaldt å være tynnest, flinkest og mest populær, og det var alltid snakk om hvem som pustet hvem i nakken på veien mot toppen. Det ble et res.

Da du møtte kjærligheten i Stavanger, forlot du karrieren din i Litauen. Det må ha vært en stor forandring?

– Jeg traff Airis da jeg var i Stavanger på et danseoppdrag. To måneder senere inviterte han meg til å flytte inn – her i Norge. It was strange! Den ene uken lagde jeg koreografi og opptrådte på The Voice i Vilnius, og den neste uken bodde jeg i Norge. Det var øredøvende stille rundt meg den første tiden. Airis var på jobb og jeg bare vandret rundt. Gikk på biblioteket, liksom. Det var tøft i starten, men nå liker jeg meg her. På en måte er jeg ganske alene, men jeg føler meg mer som meg selv. Som om jeg måtte flytte hit for å finne ut hvem jeg faktisk er.

Nå driver du ditt eget dansestudio her i Stavanger. Hvordan var det å stå på helt egne bein?

– When I moved here, I had a plan: i tillegg til å opptre, hadde jeg bestemt meg for å undervise dans i høye hæler. Jeg hadde troen på at det var et marked for det i Stavanger, men ingen andre tilbød det. Først prøvde jeg å samarbeide med et etablert studio. Jeg satte opp gratistimer, men ingen kom. Det var tungt. Jeg begynte å tvile på meg selv og var trist en stund, men etter noen dager tenkte jeg «fuck it, I’ll do it on my own!»

Jeg bestemte meg for å åpne mitt eget studio og gi det seks måneder. Jeg fant et lokale, dro til Litauen og fikk produsert en proff promo-video, la mye krefter i markedsføring i sosiale medier og fikk til slutt hele 60 påmeldinger – nok til oppstart i august i fjor, med fire fulle klasser i uken.

Men du – dansing i høye hæler – hvorfor valgte du akkurat det som din spesialitet?

– Jeg tror at høye hæler i kombinasjon med dansing kan gjøre mye for selvtilliten. Du vet følelsen du får når du tar på deg høye hæler? Du retter deg automatisk opp i ryggen. Føler deg mer sexy. This is what I’m talking about.

Jeg tror virkelig på at sensualitet og kvinnelighet kan oversettes til selvtillit, og jeg elsker når jeg ser at elevene mine plutselig forstår og omfavner dette. Mange av elevene mine utvikler seg enormt på kort tid. Ikke bare blir de bedre til å danse, men de får en helt ny selvtillit. Jeg har hatt elever som ikke er venn med sin egen kropp – som ikke vil ta på kroppen sin. På bare seks måneder blir de selvsikre unge kvinner – like divas! Jeg tuller ofte med at kjærestene til elevene mine burde takke meg.

Hvordan ser du for deg veien videre?

– I want to teach. Jeg skal fortsette med mitt eget studio, men prøve å finne et lokale jeg kan kjøpe. Da kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. Jeg tenker også på hvordan jeg kan utvide med flere typer danseklasser, som commercial jazz og show dance.

Hva er ditt beste råd til andre som vil satse?

Listen to your heart. Feel what your heart is saying to you. It works.