Livet er for kort til å ikke ha det 100 prosent bra

Heller alene enn i et dårlig forhold, har jeg alltid tenkt. Det var ikke dermed sagt enkelt å si hadet til han jeg har delt de siste sju årene med – nesten hele mitt voksne liv. Jeg lurte på om jeg kom til å angre. Tok jeg riktig valg?

Nå er det romjul og i skrivende stund sitter jeg i min egen, nye leilighet i Oslo. Helt alene. I neste uke starter et nytt år som jeg vil møte med helt blanke ark på nesten alle fronter i livet. Og det føles veldig godt.

I høst tok jeg en storrengjøring i livet mitt. Jeg innså min egen verdi og lærte meg selv å kjenne på nytt. Fra det øyeblikket jeg sa «det er slutt», kjente jeg på hele meg at det var det riktige å gjøre. Vondt, men riktig. Men veien derfra til mitt nye liv virket som en uendelig lang og mørk tunnel. Leiligheten skulle ut for salg og ikke minst selges. Jeg skulle flytte til en ny by, finne meg nytt sted å bo og jeg måtte tilrettelegge for å kunne beholde jobben min. Med andre ord – utfordringene sto i kø.

Jeg tok en dag av gangen. Jeg lærte meg å ta en reality check på forventningene mine når ting ikke falt på plass med en gang. Men omsider ble leiligheten solgt, og etter å ha fløyet til Oslo i ens ærend for å gå på boligvisninger, fant jeg meg til slutt et nytt hjem. Målet var nådd.

Min største skrekk denne høsten var å ikke ta tak i situasjonen. For å sitte akkurat samme sted om tre måneder og tenke at jeg allerede kunne ha vært tre måneder inn i mitt nye liv. Jeg fortalte meg selv at jeg hadde alle muligheter til å gjøre en endring i livet mitt. At det bare krever handling og en god dose is i magen.

Dette gjelder alle områder i livet – dårlige venner, sjalu kjærester, den utakknemlige jobben. Funker det ikke lenger, dropp det og gå videre. Endring er mulig. Ikke la deg hindre av at veien virker lang, eller av de tusen praktiske tingene som må ordnes – det faller på plass til slutt. Livet er for kort til å ikke ha det 100 prosent bra.