Når jobben ikke har mer å gi

av anonym

I vår begynte jeg for første gang å kjede meg på jobb. Jeg begynte å kjenne på at jeg var klar for neste steg oppover karrierestigen, for nye oppgaver og større ansvar. I løpet av seks år i samme selskap har jeg hele tiden jobbet mot mine ambisjoner med tett oppfølging av lederne mine. Jeg har hatt rom til å utforske nye fagområder, fått muligheten til å involvere meg der jeg har følt meg engasjert og stadig kunnet benytte meg av kompetansehevende tilbud. Men i vår innså jeg at læringskurven min hadde flatet ut for mer enn ett år siden. Med det kom utålmodigheten snikende.

Jeg bestemte meg for å ta initiativ selv og ble møtt med forståelse og støtte fra lederen min. Likevel resulterte ikke samtalen om min fremtid i selskapet i de svarene jeg ønsket. Med en enorm skuffelse måtte jeg innse at jeg kanskje var ved veis ende. Finnes det virkelig ikke flere muligheter for meg her? Hva skal jeg gjøre nå? Hva med mine ambisjoner og drømmer? For hva gjør man egentlig når jobben ikke har mer å gi?

Nå står jeg ved et veiskille. Det er på tide å tenke nøye over hva jeg egentlig vil. Hvor jeg vil. Hva som er viktig – det viktigste – for meg i arbeidslivet. Skal jeg fortsette i en stilling jeg er god i og i et selskap hvor jeg stortrives med gode kolleger? Eller skal jeg ta sats og gi slipp på det trygge og kjente til fordel for noe nytt med uvisst utfall?

Etter mye frem og tilbake og flere for/imot-lister, bestemte jeg meg. Jeg skal ta sats! Jeg kom raskt i gang med jobbsøking, har diskret utforsket potensielle jobbmuligheter blant venner og bekjente, og oppdatert både LinkedIn-profilen og CV-en min.

Samtidig har jeg innsett hvor lett det er å glemme at det kan finnes gode muligheter utenfor den trygge og kjente arbeidsplassen. Derfor er det viktig å sjekke inn med seg selv med jevne mellomrom – også når alt går på skinner. Hva er det jeg vil i arbeidslivet? Hvor er jeg på vei? Jeg har bestemt meg for å ikke være redd for å ta sjanser, for den som intet våger, intet vinner! Så må man bare gi hodet og kroppen tid til å venne seg til tanken om endring.

Sitat. Ta sjanser! Den som intet våger, intet vinner. Grafikk.

Her er mine tips til andre i samme situasjon:

  • Ikke vær redd for å ta den vanskelige samtalen med arbeidsgiveren din. Selv om du kanskje ikke får de svarene du ønsker, så får du hvertfall svar.

  • Hvorfor skal jeg være redd for å søke på en stilling bare fordi jeg ikke møter alle kompetansekravene? Jeg vet jo selv hvor hardtarbeidende og motivert jeg er, og at jeg likevel er en verdifull arbeidstaker. Jeg mistenker også at det er nok av andre søkere der ute med mindre kompetanse enn meg.

  • Hold CV-en oppdatert til enhver tid, så slipper du å ta et krevende skippertak når du plutselig trenger den.

  • La nettverket ditt hjelpe deg med CV, søknad og intervjuforberedelser. På den måten kan du få mange gode tips. Det er lett å bli blind på eget arbeid.

  • Bestem deg for akkurat hva du vil gjøre på din neste arbeidsplass! Pass på å ikke bare velge noe for å komme deg vekk fra dagens situasjon. Det lønner seg å ha is i magen.

  • Litt frykt er bra. Det betyr at du bryr deg.

  • Bruk ikke tid på å angre eller tenke at du har gjort eller valgt feil. Vær deg selv, vær stolt av alt du gjort og det du har oppnådd. Det har ført deg dit du er i dag og vil, helt garantert, føre deg videre til nye og enda bedre muligheter i fremtiden.

OktoberNadine Ramsberg