Fra en alenemamma til en annen

Jeg er alenemamma. Det er et ord med mange triste assosiasjoner. Selv er jeg stolt av rollen min. Likevel er det ikke til å stikke under stol at det kan være tøft å være alene. Jeg var 17 år da jeg fikk mitt første barn, og 22 med nummer to. Å oppdra to barn på egen hånd innebærer mange utfordringer – du skal tross alt gjøre en hel landsbys jobb alene. I kombinasjon med studier, jobb og forsøk på å klatre oppover karrierestigen, blir det overveldende for de fleste.

Etter jeg fikk barn har jeg fullført både bachelor- og mastergrad, og nå har jeg jobbet som seminarleder, vitenskapelig assistent og Universitetslektor i snart fem år. Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg glemmer å puste mellom e-poster, fotballtreninger, trassanfall og skittentøy, men underveis har jeg oppnådd både mye av det jeg har drømt om og oppdratt to velfungerende små mennesker. Jeg snakker altså av erfaring her, når jeg gir mine beste tips – fra en alenemamma til en annen.

Du må eie situasjonen din

Glem at venner og jevnaldrende kan bli med ut og drikke pils midt i uken, jobbe til klokken 22 om de ønsker og reise på jobbtur når de vil. Glem at de har tid til å studere 14 timer om dagen og muligheten til å spontant melde seg på happenings av ulike slag. Ja, de knytter garantert bånd du ikke får sjansen til og sikrer seg fordeler du går glipp av, men det får du faktisk ikke gjort noe med. Du må eie situasjonen din. Å deppe over «alt» du går glipp av er bortkastet energi. I stedet må du utnytte både energi og tid best mulig og vise hva du er god for. Husk også at du som forelder får erfaringer og forutsetninger som andre igjen kanskje ikke har.

Vær realistisk

Mammalivet består av både opp- og nedturer. Når det kun fremstår som billedskjønt – for eksempel i mange av mammabloggene – gjennomskuer jeg raskt at avsenderen har vært selektiv i hva som deles. Jeg har også søte bilder av barna mine som holder rundt hverandre på en fjelltopp med hver sin Kvikk Lunsj, og jeg kan dele det på Instagram helt uten å fortelle at de kranglet hele veien opp. Ofte følger slike glansbilder av livet med småbarn med råd om hvordan du lager det perfekte hjemmet, den sunneste matpakken og baker familiens brødforsyning. Disse må du faktisk ta med en klype salt. Har du noen gang møtt et barn som ikke koser seg med en pastamiddag foran Fantorangen på TVen? Utslitte mødre kommer det ingenting godt ut av – og skal du dele tiden din mellom karrieren og barna, må du prioritere fornuftig.

Be om hjelp – og bruk den

Som alenemamma trenger du å omgås mennesker som forstår og respekterer situasjonen din. Du trenger venner som støtter deg, gir deg energi og er med deg på reisen. Selv har jeg klart meg fint de siste seks årene takket være en gjeng alenemødre jeg slo meg sammen med i studietiden. Vi delte på middagslaging, barnehage-logistikk og barnevakt-tjenester når jobb og studier var krevende. Husk også at det finnes mange kjekke ungdommer som gjerne sitter barnevakt noen timer i uken ved siden av skolen.

Ikke glem deg selv

Altfor mange alenemødre senker kravene og forventningene til seg selv, og dysser ned egne drømmer. Du kan fortsatt ha høye forventninger til deg selv og til hvordan du ønsker å ha det, selv om du har barn. Du må selvfølgelig være realistisk – selv ga jeg opp drømmen om å jobbe i konfliktsoner fordi det rett og slett ikke er en god idé når jeg er alenemamma. Du bør også akseptere at det vil kreve mer tid for deg å nå visse mål. Jeg brukte ett år ekstra på å fullføre både videregående og masterstudiet, men so what? Jeg fullførte og klarte å være en god mamma samtidig. Å legge lokk på egne drømmer gagner verken deg eller barna. Det viktigste er at du er lykkelig – da blir du også en bedre mamma og et godt forbilde for barna dine.