En kvinnelig IKT-leders erfaringer

Anne Kvadsheim. Foto: Ove Sveinung Tennfjord, Randaberg Kommune.

Anne Kvadsheim. Foto: Ove Sveinung Tennfjord, Randaberg Kommune.

Da jeg fylte 30 år fikk jeg for første gang muligheten til å prøve meg som leder for et lite team. Jeg fikk gradvis mer ansvar og ble raskt motivert for å lære mer om ledelse og strategiarbeid. Den gang jobbet jeg i en bedrift hvor kjønn aldri var et tema. Der var det den personen som var best egnet som fikk jobben. Likevel har jeg nå mer enn 26 års erfaring med ledelse i en mannsdominert bransje og slik har jeg gjort meg opp mange erfaringer som jeg vil dele med de som kommer etter meg.

Et lederutviklingskurs for unge ledere var et vendepunkt for meg. Der fikk jeg direkte tilbakemeldinger på hva andre så i meg og jeg ble bedre kjent med mine egne styrker og svakheter. Ikke bare ga det meg god selvinnsikt, men det var også et boost for selvtillitten! Jeg fikk sjansen til å bli bevisst på eget potensiale og innså at det faktisk går an å utvikle mine egne lederegenskaper.

I ung alder opplevde jeg at mine meninger til tider ikke har var like viktige som meninger ytret av mine mannlige kolleger. Jeg har sittet i diskusjoner og kommet med argumenter uten at noen reagerer, for så å observere at de samme argumentene blir tatt seriøst når de kommer fra sidemannen. I løpet av årene har jeg lært at jeg må legge vekt på å etablere gode relasjoner til de jeg skal jobbe med og vise hva jeg står for. På den måten har jeg opparbeidet meg respekt og selv sørget for å bli behandlet rettferdig.

Heldigvis har jeg sjelden opplevd å bli diskriminert fordi jeg er kvinne, men en gang hadde jeg en mistanke om at jeg fikk dårligere betalt enn en mannlig kollega i samme type rolle. Jeg har lært at det er viktig å selv ta grep i slike situasjoner. Jeg ba om et møte med administrerende direktør og forklarte saken på en nøytral og rolig måte. Han lyttet til meg og ordnet opp.

I det store og hele har det vært både positivt og ukomplisert å jobbe i mannsdominerte bedrifter. For eksempel har det vært få intriger og konflikter. Derimot har jeg opplevd situasjoner hvor vi kvinner har hatt en større trang til å bevise vår verdi overfor hverandre, og det kan skape utfordringer. Mitt beste tips for slike situasjoner er å skaffe seg innblikk i hva det er som ligger bak, hva som potensielt sett hindrer oss fra godt samarbeid og hva må til for å håndtere hindringene. Bruk tid på å bli bedre kjent og ha som mål å gjøre hverandre gode. Slik kan man bygge tillit til hverandre.

Som leder kan man føle seg ensom om utfordringene i jobben og derfor er det verdt å investere tid i å bygge et godt nettverk av støttehjelpere. For meg har det handlet om å bygge relasjoner til personer i tilsvarende roller som min egen for å kunne sparre og utveksle erfaringer, men også til dyktige mennesker i andre bransjer og roller. Det er også viktig å ha gode rollemodeller rundt seg, enten det er kvinner eller menn. I store deler av karrieren min har jeg kunnet se opp til gode ledere som har inspirert meg, involvert meg i nye muligheter og bidratt til å gjøre meg god.

Sitat. Det handler mest av alt om å tørre å engasjere seg. Grafikk.

Et annet viktig råd er å være på jakt etter en arbeidsplass som deler dine personlige verdier. Jeg har erfart at det ikke er like givende å jobbe i bedrifter hvor verdisettet eller kulturen ikke stemmer overens med hva jeg brenner for og er opptatt av.

Sist men ikke minst er det viktig å huske at få gode ting i livet er gratis. I ethvert miljø må man skape tillit for å få lov til å påvirke. Det gjør man ved å vise engasjement og vilje til å bidra. Opp gjennom årene er det et råd jeg ofte har gitt til både kolleger og til barna mine: du kan sette deg i førersetet og bidra til å sette retning og fart, eller så setter du deg bak og lar andre styre, men da nytter det ikke å klage på at du ikke får det som du vil. Du har alltid et valg og det handler mest av alt om å tørre å engasjere seg. Hva er det verste som kan skje?